HOME

Sist oppdatert / Last updated 25. mai./May 25th. 2006 

Short summaries in Norwegian of English Stem Cell news items

 Stamceller

 Nyheter om stamcellebehandling 

Fordi de fleste nyhetene om stamcellebehandling er på engelsk, vil jeg her, av og til, prøve å lage korte sammendrag på norsk over de mest interessante tingene. Som fremgår er det ikke bare for behandling av slag og skader i sentralnervesystemet at behandling med "voksne" (adult) stamceller er interessant! Jeg har tatt med disse andre områdene også for å vise hvor bredt og spennende (og lovende) stamcellebehandling synes å være:

Since most of the news on Stem Cell Therapies, are in English, I'll try to make some short summaries in Norwegian about the most interesting things, here.

Lagt inn 2/5-06 Stamcelleterapier har jo vært det store håpet for å kurere alt fra Altzheimers, Parkinsons og slag til hjerteinfarkt. Men, her ser det dessverre ut til at kuren nesten kan være farligere, enn sykdommen. Men siste ord er nok ikke sagt enda, om stamceller. Antagelig vil denne nye viten om "kreftstamceller" ihvertall kunne gi bedre kreftbehandling, selv om vi slagbjønner og binner, nok mister en lovende behandling Jeg "googlet" littt rundt på temaet etter å ha lest artikkelen under og fant en like interessant, norsk artikkel på www.forskning.no - ("Vil finne kreftens opphav") om forskning på "kreftstamceller" fra universitetet i Bergen. Den artikkelen er derfor føyd til nederst her - under artikkelen fra New York Times Stem Cells May Be Key to Cancer By NICHOLAS WADE One day, perhaps in the distant future, stem cells may help repair diseased tissues. But there is a far more pressing reason to study them: stem cells are the source of at least some, and perhaps all, cancers. At the heart of every tumor, some researchers believe, lie a handful of aberrant stem cells that maintain the malignant tissue. The idea, if right, could explain why tumors often regenerate even after being almost destroyed by anticancer drugs. It also points to a different strategy for developing anticancer drugs, suggesting they should be selected for lethality to cancer stem cells and not, as at present, for their ability to kill just any cells and shrink tumors. "I think this is one of the most interesting developments in cancer research in the last five years," says Robert Weinberg, a cancer geneticist at the Whitehead Institute in Cambridge, Mass. "I think more and more people are accepting it and evidence is accumulating that cancer stem cells exist in a variety of tumors." The idea that cancer cells possess the same properties as stem cells has been around for many years. Only recently have biologists developed techniques for identifying stem cells and their presence in tumors. Cancer stem cells were first identified in certain types of leukemia in 1997 by John Dick and colleagues at the University of Toronto. They were harder to spot in solid tumors because biologists did not possess the means of recognizing the markers - characteristic proteins on the surface of a cell - that had been developed for a stem cell that makes red and white blood cells. But in 2003 Dr. Michael Clarke, now of Stanford, succeeded in finding cancer stem cells in breast tumors. Dr. Clarke showed that a vast majority of cells in a human breast tumor were incapable of further growth. Only a handful were able to seed new cancers, and these resembled stem cells in their ability to proliferate and generate mature cells. In 2004, Dr. Peter Dirks of the University of Toronto identified similar stemlike cells in human brain tumors, and last year Dr. C. Parker Gibbs of the University of Florida reported seeing stemlike cells in bone cancer. "It's a very challenging population of cells to identify, but thus far in every cancer in which cells have been carefully screened they have been found," said Dr. Gary Gilliland of Harvard. Biologists are not yet sure how cancer stem cells are generated. It may be that the stem cells themselves suffer a mutation, or a change in their DNA instructions, that deranges the strict controls on their self-renewal. Or possibly their immediate progeny, known as progenitor cells, suffer some genetic damage after which, instead of developing into mature cells, they regain the power of self-renewal. Self-renewal, the key property of stem cells, refers to their ability to divide unevenly. Other cells divide into two daughter cells, just as the parent cell does, but a stem cell can divide into a new stem cell and a progenitor cell. The progenitor cell loses the power of self-renewal but gains the ability to change or differentiate into the mature cell types of the tissue served by the stem cell. After such a division, the number of stem cells in the tissue remains unchanged because one stem cell has been lost and one created. The stem cell population thus renews itself as it generates new cells for the tissue. The stem cells responsible for maintaining a tissue or an organ can presumably regulate their own numbers, perhaps by sensing through an exchange of chemicals when they have a quorum. Cancer stem cells differ in that they have lost control over their own population size. The hypothesis explains several otherwise puzzling facts about cancer. Many of the body's tissues that are most prone to cancer, like the blood, skin and lining of the gut, are composed of short-lived cells that suffer high wear and tear. Yet cells are believed to become malignant only after a series of mutations has disabled their genetic control systems. How can a skin cell, which lives only a few weeks, survive long enough to accumulate the right sequence of mutations? It is more plausible to suppose that mutations build up in the self-renewing population of stem cells that maintains the skin and that lasts throughout a person's lifetime. Pathologists have long recognized that tumors contain a variety of cells, including some that are characteristic of the tissue in which the cancer originates. But not all these cells are equally cancerous. If the cells from a tumor are injected back into a patient at a different site, as was done in a 1961 experiment that would now be considered unethical, more than a million cells must be used before a new tumor will form. This supports the idea that only a tiny minority of the cells in a cancer have the ability to maintain it. An amazingly successful anticancer drug is Gleevec, used to treat chronic myelogenous leukemia and three rarer cancers. Many patients who take Gleevec enjoy complete remission. But the drug does not cure the disease, which sometimes returns. It seems Gleevec is attacking not the cancer stem cells but the progenitor cells from which the cancerous white blood cells are generated. Though many biologists believe that the cancer stem cell idea is interesting, not all think that it will lead to new therapies. In the view of Dr. Bert Vogelstein, a leading cancer researcher at Johns Hopkins, everything depends on how much of a tumor consists of cancer stem cells. If the proportion is large, as several experiments suggest, then current anticancer drugs must already be killing them, since they can kill up to 99% of the cells in a tumor. In which case, the idea is not so helpful. "So the real attractiveness of the cancer stem cell hypothesis, in my view, is that if the 1% of cells that are left after successful chemotherapy are really cancer stem cells, then obviously that provides the rationale for different forms of therapy that target them," Dr. Vogelstein said. Dr. Gilliland, an advocate of the idea, acknowledged that 20% of cells in the solid tumors analyzed so far had stemlike properties. But with better markers, he said, it may turn out that a much smaller proportion are true cancer stem cells. "If the growth of solid cancers were driven by cancer stem cells, it would have profound implications for cancer therapy," Dr. Irving Weissman of Stanford has written. "Therapies that are more specifically directed against cancer stem cells might result in much more durable responses and even cures of metastatic tumors," he and colleagues said. If the notion of cancer stem cells is correct, how can they be eliminated without also killing the normal stem cells that are vital for maintaining the body's tissues? Researchers hope that the cancer stem cells, because of their excessive activity, may be more dependent than normal cells on certain cellular processes and thus will be more vulnerable to drugs that block those processes. Dr. Gregory Plowman, research director at Genentech, which has developed several leading anticancer drugs, said that the concept was significant and that Genentech had made a venture fund investment in OncoMed, a company founded by Dr. Clarke to develop monoclonal antibodies against cancer stem cells. But companies may hold back from broader investment in the field until the basic biology of cancer stem cells is better understood. Pharmaceutical companies are "waiting for more academic research before they take a clear view on how to proceed," Dr. Weinberg said. "Our knowledge base is still rather fragmentary, and we need another year or two of research before we can say to pharmaceutical companies you should do this or that." http://www.nytimes.com/2006/02...3867600&pagewanted=all Universitetet i Bergen: Vil finne kreftens opphav 24.nov 2005 05:00 Av: Sindre Holme , Journalist, UiB Nyere forskning viser at kreft kan dannes fra en kreftstamcelle og at denne ene cellen står for kreftsvulstens utvikling. Nå lanserer professor Rolf Bjerkvig en rekke hypoteser som kan løse gåten om kreftens opphav. Forskerne vet i dag veldig lite om kreftens opphav. I en kreftsvulst er det mange typer kreftceller med ulike egenskaper og med ulikt genmateriale. Ofte klarer en, selv med de mest aggressive kreftformene, å ta knekken på mer enn 90% av kreftcellene. Det hender imidlertid at de resterende cellene begynner å dele seg og lage en ny svulst. I de senere årene er slike celler som gir opphav til kreft, blitt betegnet som kreftstamceller. - Problemet er at kreftstamceller og normale stamceller har veldig mange likheter, og en har ikke funnet midler til å knekke kreftstamcellene uten å ødelegge kroppens normale stamceller. - En utfordring er å finne metoder til å identifisere dem, og skille de syke cellene fra de normale cellene, sier Bjerkvig, som er professor ved Institutt for Biomedisin ved Universitetet i Bergen (UiB). Vil kunne utvikle terapi Det foregår i dag en utstrakt forskning på å finne kreftstamcellene i ulike kreftformer. Slike stamceller er bevist funnet i hjernekreft, leukemi, brystkreft og magekreft. I artikkelen "The Origin of the cancer stem cell: current controversies and new insights" som ble publisert i novemberutgaven av tidsskriftet Nature Reviews Cancer, oppsummerer Rolf Bjerkvig den kunnskap forskningen har tilegnet seg om kreftstamceller hittil, og skisserer en rekke teorier om hvordan de dannes. Bjerkvig skriver at kreftceller kan overføre genmateriale til normale celler i kroppen og at slike prosesser kan være viktig i en kreftutvikling. - Normale stamceller finnes i de fleste av kroppens organer og har ansvar for å produsere nye celler. Når en stamcelle deler seg gir den opphav til en ny stamcelle, samt en celle som utvikler seg til en spesialisert celle. En kreftstamcelle vil, når den deler seg i et organ, gi opphav til en ny kreftstamcelle pluss en kreftcelle. På denne måten spres kreften til alle deler av organet, sier Bjerkvig. Enorm oppmerksomhet Artikkelen, som er skrevet i samarbeid med blant andre UiB-forsker Berit Tysnes, har fått enorm oppmerksomhet i forskningsmiljøer verden over. Nature Reviews Cancer er et underforetak av modertidsskriftet Nature, og er en svært viktig og høyt ansett publiseringskanal for internasjonal kreftforskning. Artikkelen kan nå bidra til å stake ut veien videre for forskningen. - Med utgangspunkt i denne kunnskapen har vi lansert en del teorier som kreftforskningsmiljøet nå kan bygge videre på. Dersom vi klarer å identifisere kreftstamcellene, vil vi også kunne utvikle ny terapi mot disse. Da en vil vi også kunne finne forklaringer på hvordan kreft dannes, sier han. -Dette kan vi få til Hypotesene som blir fremlagt, har sitt opphav i normal utviklingsbiologi hvor det er velkjent at ulike celler kan smelte sammen og danne nye celler. Bjerkvig viser til at kreftstamcellen kan dannes på flere måter, enten ved at det skjer mutasjoner i normale stamceller i kroppen, eller ved at stamceller smelter sammen med andre celletyper og at denne sammensmeltningsprosessen kan føre til en ustabil celle som så gir opphav til kreftstamceller. - Målet nå blir å belyse disse teoriene eksperimentelt ved å lage kreftstamceller, isolere dem og finne ut hvordan vi kan ta knekken på dem uten å drepe normale stamceller. Dette tror jeg at vi kan klare å få til, men svaret ligger inn i fremtiden. http://www.forskning.no/Artikl...ovember/1132299159.36/

May 6, 2006: Michigan Team Singles Out Cancer Stem Cells For Attack Close on the heels of the discovery that cancer has its own rejuvenating stem cells, a University of Michigan research team has found a way to distinguish these bad-actors from the normal stem cells that they so closely resemble, and to kill the cancer stem cells without harming the normal stem cells in the same tissue. The progression of some cancers, including leukemia, appears to be driven by cancer stem cells - rare cancer cells that have a greater ability to proliferate than other cancer cells and which are therefore the most malignant. To have any hope of curing cancer it is necessary to develop therapies that kill these cancer stem cells. Yet these cells frequently have properties that are similar to normal stem cells in the same tissue, making it difficult to kill cancer stem cells without damaging the normal stem cells. "This study proves that it is possible to identify differences in the mechanisms that maintain normal stem cells and cancer stem cells, and to therapeutically exploit these differences to kill the cancer stem cells without harming normal stem cells in the same tissue," said Sean J. Morrison PhD, lead author on the study and the Director of U-M's Center for Stem Cell Biology, LSI research associate professor and associate professor of internal medicine in the Medical School. Morrison is also a Howard Hughes Medical Institute investigator. Three years ago, Morrison was part of a U-M team that made the breakthrough discovery that breast cancer has its own stem cells. These cells appear to be the primary drivers in tumor growth and possibly metastasis and the discovery pointed to a new direction in cancer therapy: Rather than trying to eliminate every last tumor cell, cancer therapies might be more specifically targeted at just the stem cells in cancer. But telling the bad guys from the good guys - normal adult stem cells that the body relies on to replace cells damaged by injury, disease and old age - is a big problem, because they have so many features in common, Morrison explained. In a new paper appearing as the advance online publication in Nature for April 5, 2006 (to be published in print in the near future), Morrison's team has found a way to tell stem cell friends from foes, as well as a drug that can make them behave differently. "In many types of tumors, the gene Pten is missing or turned off," Morrison said. "Because Pten regulates cell proliferation and survival, we studied its role in the maintenance of normal blood-forming stem cells." ScienceDaily

1. BBC: Stamceller sikter seg inn mot sykdom (stem cells aim for the disease)
   Forskere i USA sier at de kan være rede til å starte kliniske forsøk med en stamcelleterapi på slagrammede, eller hjernesvulstpasienter i løpet av et år.
   

2. Behandling av hjerteinfarkt (Treating coronaries)
   I 2001 utførte et legeteam ved universitetsklinikken i Düsseldorf en behandling med med særdeles vidtrekkende konsekvenser For første gang beahandlet de en pasient med hjerteinfarkt med stamceller fra pasientens egen organisme. Hjertespesialisten Prof. Bodo Eckehard Strauer, er overbevist om at stamcellene fra pasientens benmarg ble omformet til nytt hjertemuskelvev (av pasientens egen vevstype) etter å ha blitt injisert i infarktområdet. Funksjonene i det sterkt skadde hjertet bedret seg merkbart i løpet av noen få uker etter stamcellebehandlingen.
   
   Fire dager etter hjerteinfarktet, tok legene benmarg fra pasientens lokalbedøvede hofte. Stamcellene fra benmargen ble samlet utenfor kroppen og deretter implantert i infarktområdet via hjertekransarterien. Legene kunne imidlertid ikke umiddelbart ta prøver av hjertevevet for å fastslå sikkert om  stamcellene hadde blitt forandret til muskelvev. Men iflg. Strauer, er det ikke mulig å forklare pasientens bedring på noen annen måte. Etter denne første fremgangsrike operasjonen har allerede ytterligere seks pasienter rukket å bli behandlet med sine egne stamceller, og med like positive resultat!
   (Se også: Lab-grown muscle sheets repair damaged hearts)
   

3. Et par andre sykdommer som har blitt behandlet med pasientenes egne stamceller er:

•  Crohns sykdom, som er en type permanent tarmbetennelse, med ukjent opphav og ingen fullgod behandlingsmåte tidligere. Tykktarmskreft er hyppig ved langvarige tilfelle av Crohns sykdom. Leger ved Northwestern Memorial Hospital i Chicago sende den 9 august 2001 ut en melding om at en 22 gammel kvinnlig pasient hvis hvite blodlegemer angrep fordøyelsessystemet var blitt "fantastisk bra" 2 ½ måned etter behandlingen, som iflg. Reuters besto i å ødelegge pasientens defekte immunsysten vha, kjemoterapi og et protein som reduserer antallet infeksjonsbekjempende hvite blodceller. En vekstfaktor er introdusert for å stimulere benmargen til å produsere fler stamceller, som så trekkes ut fra blodsirkulasjonen. Endelig injiseres stamcellene i en sentral blodåre i hals eller arm. Hele prosedyren (inkl. rehabilitering) tar tre uker (http://www.lifesite.net/ldn/2001/aug/01081606.html)

• Talassemi (en anemisk blodsykdom) Men om dette gis det ingen beskrivelse av behandlingen.

Den engelske originalartikkelen med overstående informasjon finnes her

3. Multippel Sklerose-skader reversert med stamceller (NewScientist.com)
   Ny forskning antyder at skader fra multippel sklerose kan repareres gjennom å benytte stamceller fra pasientens egen benmarg. Et forskerteam ledet av Bruce Brew ved St Vincent's Hospital i Sydney, Australia, injiserte stamceller fra mus og mennesker inn i hjernen til mus med menneskelignende MS. Brews team fant da at stamcellene var istand til å manøvrere seg frem til  områder med nyere sykdomsskader og å omforme seg til oligodendrocyter - celler som produserer myelin
   
   Myelin-fettet isolerer nervecellene og er nødvendig for signaloverføringen i hjernen. Men hos MS pasienter så har deres eget immunforsvar angrepet myelinisoleringen og forårsaket økende muskelsvakhet, hukommelses-og-synssproblemer. Vi har klart å vise at stamcellene ble omvandlet til en annen type hjerneceller - blandt hvilke den viktigste var oligodendrocyter, nettopp de cellene som produserer myelin, sier Brew. Det er foreløpig ikke klarlagt om de nye oligodendrocytene er istand til å reparere myelinet i en slik grad at sykdomssymptomene reduseres. Men resultatene indikerer at pasientene "muligens kan få symptomene delvis eller fullstendig reversert", sier Brew.
   
   David Brittell i foreningen MS Australia hilste forskningsresultatene velkomne, men understrekte at utprøving på mennesker først kan skje om flere år. Brew har store forventninger til at hans stamcelleteknikk skal kunne benyttes til å helbrede også andre nevrologiske sykdommer enn MS. "Den hvite substansen i hjernen er ekstremt viktig for funksjonaliteten, så det finnes en hel rekke andre sykdommer, som muligens kan behandles",  såsom betennelsessykdommer i hjernen og sentralnervesystemet, som Meningitt og Encefalitt, sier han (MS damage repaired by stem cells)
   

4. Hjerneskader
   Forskere i USA sier de kan være klare til å begynne kliniske forsøk med stamcelleterapi på slag-eller-hjernesvulstpasienter innen ett år.
   
   Deres siste forskningsresultater indikerer at stamceller på en naturlig måte tiltrekkes til skadde områder i hjernen - et fenomén de ønsker å utnytte. Forskningsteamet har for første gang påvist at benmargs-stamcellene hos voksne mennesker omformer seg til flere forskjellige celletyper i nervesystemet
   
   Sålangt har de bare utført dyreforsøk men ønsker nå å utvide forsøkene til å omfatte menneskelige pasienter
   
   Stamceller er "originalceller", som er utgangspunktet for utviklingen av alle andre spesialiserte celler i kroppen. Forskerne ser for seg at det skal gå an å benytte disse "startcellene" til å behandle et bredt spektrum av sykdommer gjennom at cellene kan erstatte vev som har gått tapt eller er skadet gjennom sykdom Stamcellenevroner: Fra dyreforsøk til slagbehandling
   
   

Den danske ergoterapeuten Birgitte Christensen har en meget interessant webside som forklarer mange viktige medisinske forhold rundt hjerneslag, på en profesjonell og lettforståelig måte. Og siden det meste er på dansk, er det heller ikke vanskelig å forstå: Anbefales for alle slagrammede, som lurer på hva som egentlig har skjedd med dem!

Hvorfor - Hvordan

Kort introduktion til
behandlingskoncepter brugt i Neurorehabilitering

www.birgitte-christensen.dk

Blodtrykk /Blood Pressure

 

Langtidsstudie indikerer at pasienter som bruker en ny blodtrykksmedisin klarer seg bedre enn dem på de mest vanlige preparatene Long-Term Study Suggests Patients on a New Anti-Hypertensive May Fare Better Than Those on Most Widely-Prescribed Treatment Lercanidipine Acts in a Unique Way to Lower Blood Pressure While Offering Fewer Side Effects NEW YORK, NY -- November 11, 2002 -- Forest Laboratories, Inc. (NYSE: FRX) announced that findings from a multi-center, randomized study published this month in the American Journal of Hypertension show that lercanidipine, an investigational drug for the treatment of hypertension, was significantly better tolerated than amlodipine (Norvasc®), the most commonly-prescribed calcium channel blocker, allowing substantially more patients to remain on treatment. Lercanidipine is a next-generation dihydropyridine (DHP) calcium antagonist currently under review by the U.S. Food & Drug Administration (FDA). The study authors of the COHORT trial reported that 3 times less patients withdrew from the trial due to edema (leg and ankle swelling) when treated with lercanidipine in comparison with those on amlodipine (2.1% vs. 8.5%, p=<0.001). The results suggest lercanidipine may help address a persistent problem with an otherwise highly effective class of anti-hypertensive medication -- namely edema, a bothersome side effect that may often cause patients to discontinue treatment. In addition, the incidence of edema in patients treated with lercanidipine was more than 50 percent lower than in those taking amlodipine (8.3% vs. 18.5%, p=<0.001). Edema is among the most commonly reported side effects of calcium antagonist therapy.(1) 66% av pasientene senket blodtrykket til under faregrensen! (92% senket undertrykket til mindre enn 90 Hg.) Two Antihypertensives Can Achieve Desired Effect In Most Patients A DGReview of :"Success and predictors of blood pressure control in diverse North American settings: the Antihypertensive and Lipid-Lowering Treatment to Prevent Heart Attack Trial (ALLHAT)." Journal of Clinical Hypertension (Greenwich, Conn.) 12/11/2002 By Mark Greener Most people with hypertension could achieve blood pressures less than 140/90 mm Hg with current antihypertensives, although two medications may be necessary. The researchers, from the University of Tennessee College of Medicine, Memphis, United States, examined outcomes in the 33,357 participants in the Antihypertensive and Lipid-Lowering Treatment to Prevent Heart Attack Trial (ALLHAT). Patients were aged at least 55 years (mean 67) and were followed for a mean 4.9 years. Of these, 47 percent were women, 35 percent were black and 36 percent suffered from diabetes. The cohort was hypertensive and showed at least one other risk factor for coronary heart disease. Patients received chlorthalidone, amlodipine or lisinopril. Ninety percent of the patients were taking antihypertensives at the start of the study, which were discontinued. At the first pre-randomisation visit, 27.4 percent of participants showed blood pressure of less than 140/90 mm Hg. After five years follow up, 66 percent showed the target blood pressure. Sixty-seven percent showed systolic blood pressure of less than 140 mm Hg while 92 percent showed diastolic blood pressure was less than 90 mm Hg. Sixty-three percent needed at least two drugs. The authors concluded that blood pressure might be controlled in two-thirds of a multiethnic population with hypertension. However, diastolic is easier to control than systolic blood pressure. Most patients need at least two antihypertensives to attain target blood pressure. Nevertheless, most people with hypertension could achieve a blood pressure less than 140/90 mm Hg using current antihypertensives. ...mer/more...

Mage/fordøyelsesproblemer?

Etter endel mageproblemer i den senere tiden, har jeg fått et tips om at visse vanlige medisiner i lengden kan gi symptomer, som ligner på mage-og-tarmsykdommen Ulcerøs kolitt. Om andre slagrammede ha opplevet tilsvarende problemer har jeg derfor, nedenfor lagt inn en link til Landsforeningen mot Fordøyelsessykdommer LMF , samt innledningen til deres fyldige beskrivelser av bl.a. Ulcerøs Kolitt

Trond

Hva er ulcerøs kolitt?

Ulcerøs kolitt er en kronisk, oftest blødende betennelse i deler av eller i hele tykktarmens og endetarmens slimhinne. Sykdommen forløper som regel i perioder med forskjellig alvorlighetsgrad. 

Jeg har funnet noe litteratur om et naturmiddel, som heter Astaxin og som skal ha vist seg å ha gunstig virkning på både magesår og Ulcerøs kolitt
Se: http://www.legen.nu/astaxin.htm

På leting etter noe spesielt?

Looking for something in particular?

Bruk Slagsidens letemotor

Use Slagsiden search motor

CLA er kanskje av interesse for slagbjørner og binner med høyt kolesterol og/eller triglycerider i blodet? (Trond)

- CLA may be beneficial for subjects with obesity and cardiovascular risk factors.

Naturmedisin?